Asbest deles inn i to mineralgrupper: serpentin og amfiboler. Serpentingruppens eneste asbestmineral er krysotil, hvit asbest, med krusete og bøyelige fibre. Det finnes fem amfibolasbester: amositt, krokidolitt, antofyllitt, tremolitt og aktinolitt, og fibrene deres er rette og stive. Gruppene skiller seg i krystallstruktur og kjemisk sammensetning, men alle de seks asbesttypene er kreftfremkallende og håndteres på samme måte som asbest.
Denne artikkelen handler om forskjellen mellom gruppene: hva navnene betyr, hvorfor krysotil og amfiboler har ulike fibre, hvorfor ikke alle serpentiner og amfiboler er asbest, og hva gruppen betyr i analyseresultatet. Egenskaper og bruksområder for hver asbesttype finner du på siden asbesttyper.
Hva betyr serpentin og amfibol?
Serpentin og amfibol er brede grupper av silikatmineraler, ikke asbesttyper i seg selv. Begge gruppene omfatter flere mineraler, og bare noen av dem forekommer i naturen i fiberform, altså som asbest. Asbest er dermed en handelsbetegnelse, som også brukes i regelverk, for seks mineraler når de har krystallisert som fibre. Hva fiberform innebærer, forklares i artikkelen asbestfiber.
Serpentingruppen
Serpentiner er magnesiumrike silikater som dannes når en magnesiumrik bergart omdannes av vann. Gruppens vanligste mineraler, antigoritt og lizarditt, er ikke fibrøse. Serpentin som har krystallisert i fiberform, er krysotil, og det er gruppens eneste asbestmineral.
Amfibolgruppen
Amfiboler er en stor mineralgruppe som finnes i mange bergarter. De fleste amfiboler, som vanlig hornblende, forekommer i berget som ikke-fibrøse krystaller. To av de fem amfibolasbestene er kjent under handelsnavnene sine: amositt er fibrøs gruneritt, og krokidolitt er fibrøs riebeckitt. Antofyllitt, tremolitt og aktinolitt er mineralnavn som brukes om både den fibrøse og den ikke-fibrøse formen.
Hvorfor har krysotil og amfiboler ulike fibre?
Forskjellen skyldes krystallstrukturen, det vil si hvordan atomene er ordnet inne i mineralet.
Krysotil: rør av opprullede sjikt
Krysotilens krystallstruktur består av tynne sjikt som ikke legger seg helt flatt på hverandre, men ruller seg sammen. Resultatet er en hul, rørformet fibrill. I bunter er krysotilfibrene myke, bøyelige og ofte krusete, og de kunne til og med spinnes og veves til tekstiler.
Amfiboler: rette nåler fra kjedestrukturen
Amfibolenes krystallstruktur bygger på dobbeltkjeder som går i krystallens lengderetning. Krystallen spaltes langs kjedene, og fibrene blir rette, stive og nåleformede. Fra buntene løsner rette fibre som kan være svært tynne.
Kjemisk forskjell
Krysotil er et magnesiumsilikat. Sammensetningen til amfibolasbestene varierer fra type til type:
- Antofyllitt: magnesium og jern
- Tremolitt: kalsium og magnesium
- Aktinolitt: kalsium, magnesium og jern
- Amositt: mye jern samt magnesium
- Krokidolitt: natrium og jern
Det er nettopp disse forskjellene i grunnstoffer som gjør at laboratoriet kan skille asbesttypene fra hverandre.
Har gruppen betydning for helserisikoen?
Amfibolfibre har vist seg å bli værende lenger i lungene enn krysotilfibre, og særlig risikoen for mesoteliom anses å være større for amfibolasbest enn for krysotil. Forskjellen gjør likevel ikke krysotil ufarlig. Alle de seks asbesttypene er kreftfremkallende, og Arbeidstilsynets regler for asbestarbeid gjelder uansett asbesttype. Hvis du er bekymret for å ha blitt eksponert, snakk med en lege.
Serpentin og amfibol i bygninger
Krysotil er den vanligste asbesttypen i byggematerialer. Den er brukt for eksempel i asbestsement (eternitt), vinylfliser, lim og takpapp. Amositt og krokidolitt er først og fremst brukt i sprøytet isolasjon og brannbeskyttelse og i industriell isolasjon. Tremolitt og aktinolitt var ingen viktige handelsvarer, men de kan forekomme som forurensning i andre mineraler.
Ut fra materialtypen kan man ikke avgjøre hvilken gruppe det inneholder, og den samme prøven kan inneholde flere asbesttyper. Om naturlige forekomster kan du lese i artikkelen asbest i naturen.
Hvorfor er den ikke-fibrøse formen en viktig forskjell?
Fordi det samme mineralet også kan forekomme i berget i ikke-fibrøs form, kan knust steinmateriale eller steinstøv inneholde for eksempel partikler av tremolitt, aktinolitt eller antofyllitt som ikke er asbestfibre. Mineralets navn alene sier altså ikke om det dreier seg om asbest. I laboratoriet avgjør både partikkelens form og den kjemiske sammensetningen.
Hvordan skiller laboratoriet serpentin fra amfiboler?
Semlab undersøker prøvene med JEOL SEM-EDS elektronmikroskop etter standarden ISO 22262-1. Identifiseringen bygger på to ting:
- Form: i elektronmikroskopets bilde ser man om fibrene er krusete, bøyelige bunter eller rette, stive nåler, og om de har proporsjonene til en fiber.
- Sammensetning: grunnstoffanalysen (EDS) måler fiberens innhold av magnesium, silisium, jern, kalsium og natrium. Ut fra forholdet mellom dem framgår det om fiberen er krysotil eller en av de fem amfibolasbestene.
Forskjellene mellom metodene sammenlignes i artikkelen analysemetoder for asbest.
Hva betyr gruppen i resultatet?
Du får resultatet på norsk på e-post, vanligvis samme dag som prøven kommer fram til laboratoriet. Der står det om det ble påvist asbest i prøven, og i så fall hvilken asbesttype. Ut fra typen framgår det samtidig hvilken gruppe funnet tilhører.
- Krysotil påvist: materialet inneholder asbest. Riving og bearbeiding planlegges som asbestarbeid.
- Amfibolasbest påvist: tiltakene er de samme. Rivingen gjøres av et firma som er kvalifisert for asbestsanering.
- Ingen asbest påvist: resultatet gjelder prøvestedet og likt materiale. Andre materialer undersøkes separat.
De praktiske tiltakene avhenger altså ikke av om funnet er serpentin eller amfibol. Neste steg er beskrevet i artikkelen positivt asbestresultat, og prøvetakingen i artikkelen slik tar du en asbestprøve.
Hva koster en asbestanalyse?
Analysen koster 39,90 € + mva. per prøve, det vil si 50,07 € inkl. mva. (finsk mva. 25,5 %), og prisen per prøve er den samme for 1–100 prøver. Porto er ikke inkludert. Du kan bestille analysen på nett, betale med kort og sende prøven med Posten til laboratoriet.