En asbestfiber er en tynn, lang og sterk fiber av et silikatmineral som i naturen har krystallisert i fiberform. En enkelt asbestfiber er mange ganger tynnere enn et hårstrå og kan ikke ses med det blotte øye. Det spesielle med asbestfibre er at fiberbuntene spaltes på langs i stadig tynnere tråder. Derfor løsner det innåndbare fibre fra asbestmaterialer som går i stykker, og de kan komme dypt ned i lungene.
I denne artikkelen får du vite hvordan en asbestfiber er bygget opp og hvor stor den er, hvorfor den ble tilsatt i byggematerialer, når fibre frigjøres i luften, hvordan asbestfibre skiller seg fra mineralull og andre fibre, og hvordan laboratoriet identifiserer dem.
Hvordan ser en asbestfiber ut?
Asbest er ikke ett enkelt mineral, men en samlebetegnelse på seks silikatmineraler som i naturen har krystallisert i fiberform. En slik fibrøs vekstform kalles asbestiform. Det samme mineralet kan også forekomme som vanlig, ikke-fibrøs stein, og da er det ikke asbest. Forskjellene mellom mineralgruppene beskrives i artikkelen serpentin og amfibol, og de seks asbesttypene presenteres på siden asbesttyper.
Bunt, fiber og fibrill
En asbesttråd som man kan se for eksempel i et råmineral, er i virkeligheten en bunt med en enorm mengde parallelle fibre. Når bunten bøyes, gnis eller knuses, spaltes den på langs i tynnere fibre og til slutt i enkeltfibriller. Denne egenskapen skiller asbest fra de fleste andre fibre og forklarer hvorfor det så lett dannes innåndbart støv.
Hvor liten er en asbestfiber?
Ved luftmålinger og innen arbeidsmiljø brukes Verdens helseorganisasjon WHOs definisjon, der en fiber som telles, er lengre enn 5 mikrometer og tynnere enn 3 mikrometer, og forholdet mellom lengde og tykkelse er større enn 3:1. Fibre av den størrelsen er innåndbare. Mange asbestfibre er enda mye tynnere, og de tynneste kan ikke ses i et vanlig lysmikroskop. Derfor trengs et laboratorium for å identifisere asbestfibre.
Hvorfor ble asbestfiber brukt i byggematerialer?
Asbestfiber ble blandet inn i svært mange produkter under produksjonen på grunn av egenskapene sine.
- Varme- og brannbestandighet: Asbest brenner ikke og tåler høye temperaturer. Derfor ble det brukt i isolasjon, pakninger og brannsikring.
- Strekkfasthet: Fibrene forsterket sement, sparkel, mørtel, lim og plast på samme måte som armering forsterker betong.
- Kjemisk bestandighet og slitestyrke: Asbestfiber tåler mange kjemikalier og slitasje, noe som passet for eksempel til gulvmaterialer og takprodukter.
I det ferdige produktet er fibrene bundet i sement, bitumen, lim, sparkel eller plast og kan ikke skilles ut med øyet. Et asbestholdig produkt ser likedan ut som et asbestfritt.
Når frigjøres asbestfibre i luften?
Et helt og urørt asbestmateriale slipper som regel ikke ut fibre i luften, fordi fibrene holdes bundet i materialet. Fibre løsner når materialet brytes ned mekanisk. Typiske situasjoner er:
- sliping, boring, saging, meisling og fresing
- når fliser, belegg og plater løsnes og brekkes i stykker
- berøring og slitasje av materialer som smuldrer, som gammel rørisolasjon eller sprøyteisolasjon
- forvitret overflate på asbestsement som lenge har vært utsatt for vær og vind, for eksempel når den høytrykksspyles eller børstes
Fra harde materialer, som asbestsement, vinylfliser og herdet lim, løsner fibre først og fremst når materialet bearbeides, men sliping og saging frigjør fibre også fra dem. Myke materialer som smuldrer, som en del rørisolasjon og sprøytet brannsikring, kan støve allerede ved lett berøring.
Tynne fibre er lette, svever lenge i luften og følger med luftstrømmer til andre rom. Derfor skal du ikke feie eller støvsuge eventuelt asbeststøv med en vanlig støvsuger, men tørke av flatene med en fuktig klut. Fibre i luften i et rom undersøkes med en luftprøve.
Hvorfor er asbestfiber farlig?
Innåndede tynne fibre kan komme helt ut i de ytterste delene av lungene og til lungehinnen. Den lange og tynne formen og holdbarheten gjør det vanskelig for kroppen å bli kvitt fibrene, og en del av dem blir værende i vevet lenge. Alle asbesttyper er kreftfremkallende. Asbestsykdommer viser seg som regel først lang tid etter eksponeringen.
Hvis du er bekymret for at du kan ha blitt eksponert, snakk med fastlegen din eller bedriftshelsetjenesten.
Hvordan skiller asbestfiber seg fra andre fibre?
I bygninger finnes det mange slags fibre, og ikke alt som er fibrøst, er asbest.
- Glassull og steinull: industrielt produserte fibre av smeltet glass eller stein. Fibrene brekker som regel på tvers og spaltes ikke på langs i tynnere fibre. Mineralull kan irritere hud og luftveier, men det er ikke asbest.
- Organiske fibre: cellulose, papir, tre, bomull, hår og plantefibre har en helt annen sammensetning enn mineralfibre.
- Andre fibrøse partikler: Også asbestfrie materialer kan inneholde fibrøse eller nåleformede partikler som i mikroskopet ligner asbest. Derfor er ikke formen nok til å identifisere asbest; det trengs også den kjemiske sammensetningen.
Hvordan identifiserer laboratoriet en asbestfiber?
Semlab undersøker prøvene med JEOL SEM-EDS elektronmikroskop. Sveipeelektronmikroskopet viser fiberens form og proporsjoner i stor forstørrelse, også for svært tynne fibre. Grunnstoffanalysen (EDS) måler fiberens kjemiske sammensetning, for eksempel andelene av magnesium, silisium, jern, kalsium og natrium. Ut fra form og sammensetning kan fiberen identifiseres som asbest, og det kan avgjøres hvilken av de seks asbesttypene det gjelder. Materialprøver analyseres etter standarden ISO 22262-1.
Ulike analysemetoder sammenlignes i artikkelen analysemetoder for asbest, og hvordan instrumentet fungerer, beskrives på siden analyse av asbestprøver.
Hvis du tar en materialprøve selv, løsner du en liten bit uten å bryte materialet mer i stykker enn nødvendig, og bruker åndedrettsvern av minst klasse FFP3. Veiledning finner du i artikkelen slik tar du en asbestprøve.
Hva viser resultatet?
Resultatet sendes på e-post, vanligvis samme dag som prøven kommer fram til laboratoriet, og det viser om det ble påvist asbestfibre i prøven, og hvilken asbesttype de er. Hvis det påvises asbest, planlegges riving og bearbeiding av materialet som asbestarbeid etter Arbeidstilsynets regler, og rivingen gjøres av et firma som er spesialisert på asbestsanering. Hva du gjør etter resultatet, beskrives i artikkelen positivt asbestresultat. Hvis det ikke påvises asbest, gjelder resultatet prøvestedet og tilsvarende materiale.
Hva koster en asbestanalyse?
Analysen koster 39,90 € + mva. per prøve (50,07 € inkl. mva., finsk mva. 25,5 %), og prisen er den samme for 1–100 prøver. For bestillinger på mer enn 100 prøver kan vi avtale noe eget. Porto er ikke inkludert i prisen. Du kan bestille analysen på nett, betale med kort og sende prøven med Posten til laboratoriet i Finland. Fordi Norge ligger utenfor EU, legger du ved en tolldeklarasjon (CN22) der innholdet beskrives som «Building material sample for laboratory analysis – no commercial value» (byggematerialprøve for laboratorieanalyse, uten kommersiell verdi). Tollbehandlingen kan ta litt lengre tid, og eventuelle gebyrer fastsettes av post- og tolltjenestene.