Asbest ble forbudt i Norge i 1985. Som tommelfingerregel kan hus som er bygget eller pusset opp før omkring 1985, inneholde asbest. Derfor lønner det seg å finne ut om gamle materialer inneholder asbest før du pusser opp eller river.
Hva er asbest?
Asbest er en samlebetegnelse for seks mineralfibre. De deles inn i to hovedgrupper: serpentinasbest, som bare omfatter krysotil, og amfibolasbest, som omfatter amositt, krokidolitt, antofyllitt, tremolitt og aktinolitt. Krysotil har historisk vært den klart vanligste asbesttypen. Alle asbesttyper er kreftfremkallende. Les mer på siden asbesttyper.
Asbest ble tilsatt i byggematerialer blant annet for å bedre styrken og varmebestandigheten. Problemet er fibrenes lille størrelse: når materialet går i stykker, kan fibrene følge med pustelufta ned i lungene. Eksponering for asbest kan gi alvorlige sykdommer som asbestose, lungekreft og mesoteliom. Sykdommene viser seg som regel først lang tid etter eksponeringen.
Når ble asbest forbudt i Norge?
Asbest ble forbudt i Norge i 1985. Bakgrunnen for forbudet var asbestens helserisiko. Forbudet gjaldt bruk av nye asbestholdige materialer, ikke materialer som allerede fantes i bygningene. Derfor finnes det fortsatt asbest i mange eneboliger, leiligheter og andre bygninger.
Av dette kommer en grense som fortsatt brukes i praksis: hvis et hus er bygget eller pusset opp før omkring 1985, kan materialene inneholde asbest. Også nyere bygninger kan inneholde asbest hvis gamle materialer er blitt liggende igjen i konstruksjonen ved en oppussing.
Hvor ble asbest brukt?
Asbest ble brukt i norske bygninger i flere tiår før forbudet og kan finnes i mange ulike materialer. Typiske eksempler er:
- flislim og fugemasser på bad og kjøkken,
- vegg- og taksparkel,
- vinylbelegg, vinylfliser og gulvlim,
- rørisolasjon,
- asbestsementplater, for eksempel eternitt,
- isolasjon og tetninger i ventilasjonskanaler.
Materialene ligger ofte i sjikt: den samme veggen eller det samme gulvet kan ha fått nye overflater flere ganger i ulike tiår. En mer detaljert liste finner du i artikkelen hvor kan det finnes asbest.
Betyr et gammelt hus alltid asbest?
Nei. Selv om et hus som er bygget før forbudet kan inneholde asbest, inneholder ikke alle materialer fra den tiden asbest. Et lim eller en sparkel som ser lik ut, kan være asbestholdig i ett hus og asbestfri i et annet.
Oppussingshistorikken spiller også inn. Badet i et hus fra 1970-tallet kan for eksempel være pusset opp på 2000-tallet, slik at overflatene er fra tiden etter forbudet. Samtidig kan det under de nye overflatene finnes eldre sjikt, som sparkel eller lim, som er blitt liggende. Derfor bør hvert sjikt som skal rives, vurderes for seg.
Hvorfor spiller forbudsåret fortsatt en rolle?
Et helt asbestmateriale er ikke farlig ved vanlig bruk av boligen, fordi fibrene er bundet i materialet. Risikoen oppstår når materialet rives, bores i, slipes eller går i stykker. Det er nettopp det som skjer ved oppussing, og oppussing gjøres ofte i eldre bygninger der det kan finnes asbest. Arbeid med asbest er omfattet av Arbeidstilsynets regler.
Årstallet er likevel bare veiledende. Det viser når det er grunn til å mistenke asbest, men ikke om akkurat ditt flislim eller din sparkel inneholder asbest. Derfor lønner det seg å undersøke materialene som skal rives allerede når du planlegger oppussingen, slik at tidsplanen og kostnadene ikke kommer som en overraskelse.
Hvordan vet du om det finnes asbest i huset ditt?
Asbest kan ikke gjenkjennes med det blotte øye, på lukten eller på hvordan materialet føles. Byggeåret viser om det er grunn til å mistenke asbest, men sikkert svar gir bare en laboratorieanalyse. Hvis du ikke vet byggeåret, kan du som regel finne det i husets papirer, hos borettslaget eller sameiet, eller hos kommunen.
- Finn byggeåret og når tidligere oppussinger ble gjort.
- Identifiser materialene oppussingen gjelder. Hvis de er fra tiden før forbudet, undersøk dem.
- Ta en liten prøve og beskytt deg etter instruksjonene for prøvetaking. Ta med alle sjikt hvis konstruksjonen har flere sjikt.
- Send prøven til laboratoriet og vent på resultatet før du begynner å rive.
Hvis resultatet er positivt, skal du ikke rive materialet selv – bruk et firma som er kvalifisert for asbestsanering. Hvis materialet er helt og ingen oppussing er aktuell, kan det som regel bli liggende. Et negativt resultat betyr at materialet kan håndteres på vanlig måte. Ved en større oppussing der mange materialer skal rives, trengs det som regel en asbestkartlegging, der alle mulige asbestmaterialer gås gjennom systematisk.
Semlab analyserer prøvene med JEOL SEM-EDS elektronmikroskop, som identifiserer alle de seks asbesttypene. Analysen koster 39,90 € + mva. per prøve, altså 50,07 € inkl. mva. (finsk mva. 25,5 %), og du betaler med kort når du bestiller. Resultatet sendes på norsk på e-post, normalt samme dag som prøven kommer fram til laboratoriet. Porto er ikke inkludert i prisen. Du kan bestille analysen på nett og sende prøven i posten.
