Asbestinnholdet angir hvor mye asbestfibre et materiale inneholder. For byggematerialer er det avgjørende spørsmålet likevel enklere: blir det funnet asbest i prøven eller ikke? Hvis det påvises asbest, er materialet asbestholdig og skal rives som asbestarbeid, selv om mengden fibre er liten. Et lavt innhold gjør ikke rivingen til vanlig rivearbeid. Derfor oppgir Semlabs rapport ikke asbestens andel i prosent, men om det ble påvist asbest i prøven, og hvilken asbesttype det er.
I denne artikkelen ser vi på hva asbestholdig betyr i praksis, hvorfor også en liten mengde asbest er avgjørende, hvorfor innholdet varierer mellom materialer, hvordan asbestinnholdet i et materiale skiller seg fra asbestinnholdet i luften, og hva laboratoriets rapport forteller.
Hva betyr asbestholdig?
Et asbestholdig materiale er et materiale der det er identifisert asbestfibre i prøven. I praksis er inndelingen todelt:
- Asbest påvist: materialet behandles som asbestholdig. Det skal ikke rives som vanlig rivearbeid – bruk et firma som er kvalifisert for asbestsanering, og følg Arbeidstilsynets regler.
- Asbest ikke påvist: det ble ikke funnet asbest i prøven, og materialet kan håndteres på vanlig måte. Resultatet gjelder det undersøkte materialet, ikke andre sjikt ved siden av eller under det.
I dagligtale sier man ofta at et materiale «inneholder litt asbest» eller «bare er litt asbestholdig». For rivearbeidet spiller slike uttrykk ingen rolle: asbestholdig er asbestholdig.
Hvorfor er også et lavt asbestinnhold avgjørende?
Det farlige med asbest er ikke materialets vekt, men fibrene som kan komme ut i pustelufta. Asbestfibre er så tynne at selv en liten mengde kan tilsvare et stort antall fibre som kan pustes inn. Derfor kan også et materiale med lavt innhold spre mye fibre når det rives.
- Arbeidsmåten betyr mye. Sliping, meisling, boring og saging maler materialet ned til støv. Å slipe sparkel eller lim kan gi mye fiberholdig støv, selv om asbesten bare utgjør en liten del av massen.
- Alle asbesttyper er kreftfremkallende. Derfor tar man sikte på å unngå eksponering helt, ikke bare å redusere den.
- Fibrene er usynlige. Asbeststøv kan ikke skilles fra vanlig byggestøv med det blotte øye, så man merker ikke eksponeringen mens arbeidet pågår.
Hvis du er bekymret for at du kan ha blitt eksponert, snakk med en lege eller med bedriftshelsetjenesten.
Hvorfor varierer asbestinnholdet mellom materialer?
Asbest ble tilsatt i produkter med ulike formål og i ulike mengder. I noen eldre produkter, som sprøytet isolasjon, kunne asbest utgjøre største delen av materialet, og også i asbestsement var andelen betydelig. I andre, som lim, sparkel og vinylfliser, utgjorde asbesten som regel bare en liten del av massen for å bedre styrken eller bearbeidbarheten. Begge deler er asbestholdig.
Innholdet kan også variere innenfor samme materiale. Sammensetningen i ett og samme produkt kunne variere mellom produksjonspartier, og i masser som ble blandet på stedet, kan fibrene være ujevnt fordelt. I tillegg har eldre konstruksjoner ofte flere tynne sjikt oppå hverandre. Hvis ett enkelt sjikt er asbestholdig, behandles hele sjiktkonstruksjonen som skal rives, som asbestholdig. Les mer om sjiktene i artikkelen asbest i veggsparkel.
Innhold og støvingsevne er to forskjellige ting
Hvor lett fibre løsner fra et materiale, avhenger av hvor hardt fibrene er bundet. I en hard asbestsementplate eller vinylflis er fibrene bundet, mens en myk og smuldrende isolasjon kan støve allerede ved berøring. Et helt og urørt materiale sprer som regel ikke fibre, men ved riving kan fibre frigjøres fra alle asbestholdige materialer.
I Semlabs rapport får hver prøve en støvingsklasse 0–5 (rapportens risikoklassifisering 0–5), som beskriver hvor lett fibre kan løsne fra materialet. En negativ prøve har klasse 0. Opplysningen hjelper ved planleggingen av rivingen, men en lav klasse endrer ikke det faktum at materialet er asbestholdig.
Asbestinnhold i materiale og i luft
Asbestinnhold brukes i to ulike betydninger, og det lønner seg å holde dem fra hverandre.
- Materialets asbestinnhold finner man med en materialprøve, altså en liten bit sparkel, lim, plate eller isolasjon. Den viser om materialet som skal rives, inneholder asbest, og hvilken asbesttype det er.
- Luftens asbestinnhold finner man med en luftprøve, der romluft suges gjennom et filter og fibrene som har festet seg på filteret, telles. Det brukes for eksempel for å vurdere eksponering eller hvor rent et lokale er etter asbestsanering. Les mer på siden luftprøve for asbest.
Før en oppussing trengs det nesten alltid en materialprøve. En luftprøve viser ikke om sparkelen på veggen eller gulvlimet på gulvet inneholder asbest.
Hva viser laboratoriets rapport?
Semlab analyserer materialprøver med JEOL SEM-EDS elektronmikroskop etter standarden ISO 22262-1. I mikroskopet ser man fiberens form, og grunnstoffanalysen viser sammensetningen. Rapporten inneholder for hver prøve:
- prøvens opplysninger: objekt, materiale og sted
- resultat: positivt, negativt eller usikkert
- påvist asbesttype hvis det blir funnet asbest: krysotil, amositt, krokidolitt, antofyllitt, tremolitt eller aktinolitt
- støvingsklasse 0–5
I tillegg inneholder rapporten dato for mottak av prøvene og for rapporten, en beskrivelse av metoden, en generell tolkningsveiledning, analytikerens underskrift og bilder av prøvene som vedlegg. Rapporten oppgir ikke asbestens prosentvise innhold eller noen innholdsklasse. Et usikkert resultat bør bekreftes med en ny prøve.
Resultatet sendes på norsk på e-post, normalt samme dag som prøven kommer fram til laboratoriet. Et negativt resultat omfatter alle de seks asbesttypene. Resultatet gjelder alltid prøven som er sendt til laboratoriet, så det er viktig at prøven er representativ. Hvordan du tolker resultatet, er beskrevet i artikkelen tolke asbestresultatet, og hva du gjør etter et positivt resultat, i artikkelen positivt asbestresultat.
Hvordan får du en representativ prøve?
Fordi asbesten kan være ujevnt fordelt og skjult i et tynt sjikt, må prøven representere nøyaktig det stedet og den sjiktkonstruksjonen du har tenkt å rive.
- Ta prøven der arbeidet skal gjøres. Hvis overflaten er reparert på ulike tidspunkter, tar du en egen prøve fra hvert sted som ser annerledes ut.
- Bruk engangshansker og minst et åndedrettsvern av klasse FFP3.
- Fukt prøvestedet med en sprayflaske, slik at det blir så lite støv som mulig.
- Løsne en bit på omtrent 2–5 centimeter, slik at alle sjikt følger med helt ned til underlaget. En for liten prøve, eller en prøve som bare er tatt fra overflatesjiktet, kan bomme på det asbestholdige sjiktet.
- Legg biten i en minigrip-pose, lukk den og pakk den i en pose til. Skriv prøvens sted og materiale på posen.
- Dekk prøvestedet med tape og tørk av området med en fuktig klut.
Mer detaljerte instruksjoner finner du i artikkelen slik tar du en asbestprøve.
Hva koster en asbestanalyse?
Analysen koster 39,90 € + mva. per prøve, altså 50,07 € inkl. mva. (finsk mva. 25,5 %). Du betaler med kort når du bestiller, og porto er ikke inkludert i prisen. Du kan bestille analysen på nett og sende prøven i posten til laboratoriet.
