Sparkel er et av de vanligste asbestholdige materialene i eldre bygninger. Det er brukt i stort omfang til å jevne ut vegger og tak før maling, tapetsering eller flislegging. Sparkel er særlig risikabelt ved sliping og riving, fordi sparkelstøvet lett spres i luften.
Hvorfor er det asbest i sparkel?
Asbest ble tilsatt i sparkel for å bedre styrken, gjøre massen lettere å arbeide med og gi bedre tørkeegenskaper. Asbestfibrene fungerte som armering i sparkelen og motvirket sprekkdannelse. Det var særlig ønskelig når store flater skulle sparkles og resultatet måtte bli jevnt og uten sprekker.
Asbestholdig sparkel finnes først og fremst i bygninger som er bygget eller pusset opp før det norske asbestforbudet i 1985. Det er særlig vanlig i boligblokker og offentlige bygg der store veggflater ble sparklet med fabrikkproduserte sparkelmasser.
Den spesielle risikoen med sparkel
Sparkel er en særlig farlig asbestkilde, fordi den ofte må slipes eller meisles bort ved oppussing. Sliping gir et svært finkornet støv som raskt sprer seg i hele rommet og via ventilasjonen også til andre rom. Asbestfibrene i støvet er så små at de ikke kan ses med det blotte øye.
Allerede noen minutters sliping uten vernetiltak kan gi en betydelig asbesteksponering. Derfor er det særlig viktig å finne ut om sparkelen inneholder asbest før du sliper eller river.
Flere lag sparkel
I eldre bygninger er veggene ofte sparklet flere ganger i løpet av tiårene. Det betyr at veggen kan ha flere sparkellag oppå hverandre, og hvert lag kan være fra en annen tid. Ett lag kan inneholde asbest, et annet ikke.
Når du tar prøven, er det viktig å få med alle sparkellagene eller å undersøke hvert lag for seg. Hvis du bare tar prøve av det øverste laget, blir et asbestholdig lag under det ikke undersøkt. Det nederste laget er særlig viktig å undersøke når veggen skal rives eller slipes helt ned til underlaget.
Slik tar du prøve av sparkel
En prøve av sparkel tar du ved å løsne en liten bit sparkel fra veggen. Bruk et stemjern eller en kniv og løsne biten forsiktig. Prøv å få med alle sparkellagene i prøven, ikke bare det øverste. En passende prøvestørrelse er omtrent 2–5 centimeter.
Et godt sted for prøven er for eksempel nederst på veggen, i et hjørne eller et annet sted der et lite merke ikke er til sjenanse. Hvis det er tapet eller maling oppå sparkelen, fjerner du først overflatesjiktet og tar deretter prøven av selve sparkelen.
Hvor finnes sparkel?
Sparkel er brukt i nesten alle rom: stue, soverom, kjøkken, bad og gang. Også takflater er ofte sparklet. Asbestholdig sparkel er særlig sannsynlig i rom der veggflatene er sparklet glatte før maling eller tapetsering.
Også vegger i trappeoppganger, kjellere og boder kan ha asbestholdig sparkel. I praksis kan slik sparkel finnes i alle rom der veggflatene er behandlet før asbestforbudet i 1985.
Hvordan går du videre?
Hvis du planlegger å slipe, rive eller på annen måte bearbeide vegger i en eldre bygning, tar du en prøve av sparkelen og sender den til laboratoriet. Da får du vite sikkert om sparkelen inneholder asbest, og kan arbeide trygt. Å begynne å slipe uten å vite er den aller største risikoen for asbesteksponering ved oppussing.
Ut fra analyseresultatet vet du om du kan fortsette som vanlig, eller om du trenger hjelp fra et firma som er spesialisert på asbestsanering. I begge tilfeller er informasjonen verdifull og hjelper deg med å planlegge oppussingen trygt og kostnadseffektivt.