Ved oppussing i et borettslag eller sameie er den største praktiske risikoen ikke bare en prøve som mangler, men uklare opplysninger: fra hvilken leilighet, hvilket rom og hvilket materiale resultatet kommer. Når det er flere objekter, sparer en enhetlig måte å navngi prøvene på både feil og unødvendige ekstra besøk.
Bli enige om hvordan prøvene navngis før prøvetakingen
Bruk samme struktur på hver pose og i hver bestilling, for eksempel «leil. H0201 / bad / veggflis med underliggende sjikt». Hvis det er flere bygninger eller oppganger, legg også til bygning og oppgang.
Skill mellom resultatet og hva det gjelder
Resultatet i rapporten gjelder prøven som ble sendt inn. For beslutningene i prosjektet må man derfor vite om prøven representerer én leilighet, et bestemt materialparti eller en større lik konstruksjon. Det skal ikke overlates til at noen prøver å huske det i ettertid.
Samle beslutningene på ett sted
Ta vare på prøvens navn, bilde, prøvested og rapport samlet i prosjektets dokumentasjon. Noter også hvilken arbeidsoperasjon resultatet gjelder, og hvem som har tatt beslutningen om hvordan arbeidet skal fortsette. Da ser entreprenør, forvalter og byggherre på de samme opplysningene.
Når trengs en ny prøve?
En ny prøve er begrunnet hvis materialet i en annen leilighet ser annerledes ut, hvis oppussingshistorikken er en annen, eller hvis stedet for den opprinnelige prøven ikke tilsvarer det nye rivestedet. At leilighetene har samme gateadresse, gjør ikke materialene like.
Tydelig navngiving gjør laboratorieresultatet til nyttig prosjektinformasjon. Samtidig reduseres risikoen for at et riktig resultat knyttes til feil leilighet eller feil materialsjikt.